Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, engang.
Det er så mye jeg tenker på og så mange småting som trenger en løsning.
Uheldigvis er jeg av den typen som ikke har så utrolig lett for å finne supergode løsninger med en eneste gang. Tvert imot blir det ofte mer "problemer" enn løsninger når jeg har slike lange tankerekker sent på kvelden.
Jeg har skjønt at jeg er typen som fort kan ta litt for tungt på ting, det går liksom igjen i familien. Men samtidig er saken med de problemene jeg skaper for meg selv at de er utrolig godt grodd inn i den virkeligheten jeg lever i.
Eksempelvis tror jeg at livskvaliteten min hadde økt et par hakk dersom jeg hadde hatt kjæreste. Hah, det er nok mange som tenker det selv og. Man vil alltid ha det man ikke har og man glemmer utrolig lett medaljens baksider. Et par baksider med det å ha kjæreste er at man alltid har noen å tenke på når det gjelder fritid og sånt. Dersom jeg en kveld ikke vil noe annet enn å sitte inne å spille xbox, prate med venner på nettet eller noe sånt, er det absolutt ingen garanti for at en eventuell kjæreste hadde godtatt det. Men selvfølgelig kan man jo lett tenke seg til at en snill, moden og oppegående kjæreste forstår at partneren hennes trenger litt alenetid en gang i bland. Det gjør vi alle, og det er ikke sunt å være rundt hverandre 24/7 uansett.
Et annet eksempel er at jeg selv føler at jeg tenker utrolig mye på jenter. Joda, det er ikke noe unormalt med å tenke på jenter, for all del. Men når man føler at det tidvis kan være det eneste man tenker på i lengre perioder, at man bruker mye tid på nett-"dating" uten at det gir noen slags form for resultater og sånt, at man blir deprimert av ikke å ha noen å prate med - noen å tenke på eller å være interessert i, tror jeg at man kan kategorisere det som en slags "usunn hobby" på et eller annet nivå. Man får lov til å tenke så mye man vil, bare vær var på at dersom det tar bort mye av fokuset på deg selv, at du har det greit ellers og er fornøyd med livet nøyaktig slik som det er, kan det føles altoppslukende.
Og altoppslukende saker er aldri bra, med mindre man tenker på trening og sånt noe.
Det går ut over min evne til å fokusere på de små tingen i livet. De små tingene jeg burde verdsette fremfor å hele tiden vente på noe å verdsette. (og det er vel egentlig det som gjør at jeg føler en form for lavere livskvalitet jevnt over.)
Hvem andre enn meg ser at jeg ikke klarer å konkludere med noen løsning på denne lille tankerekken?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar