Men det er ikke tanken på en kjæreste som driver meg denne gangen.
Underlig.
Helt siden barneskolen har jeg hatt et bilde av at man har det "best" når man har en kjæreste. Men jeg har, endelig, klart å få et realistisk bilde på hvordan livet er. Føler jeg.
Jeg har tenkt litt, på hvorfor jeg er på sånne online-dating sider, og jeg klarer ikke helt sette fingeren på hvorfor. Kanskje er det tryggheten i å vite at jeg er "tilgjengelig" eller "på leting", om man kan si det slik som gjør at jeg ikke klarer å helt melde meg ut.
Men igjen har jeg og skjønt det at man gjerne ikke dater, treffer nye - eventuelle partnere i hytt og pine, slik som jeg gjerne har trodd i en del år nå. Og det er flott, selv om det som sagt føles som det er noe som mangler. Jeg føler at jeg på flere måter har gått fra å være ungdom til å være ung voksen, selv om jeg er snaue 20 år gammel.
Det føles godt, men samtidig rart og ukjent, å ikke ha dette store higet etter å få seg en kjæreste. Det kommer med tiden, som jeg har blitt fortalt opp gjennom årene, det kommer med tiden. Jeg kan spekulere på når i tiden, og eventuelt hvor lenge det er til, men det gjør meg bare mer lysten på å bli überly-aktiv på slike sider igjen, og det vil jeg ikke. Jeg vet at de bringer meg mer frustrasjon enn noe annet, og akkurat nå jobber jeg for å få det så greit som jeg klarer. Og jeg er ikke langt unna (:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar